onsdag 23. april 2008

De ti underligste dagene i mitt hundeliv...



Hei!

For ti dager siden skjedde det noe fryktelig (og rart). Jeg følte meg skikkelig dårlig, ble varm, kvalm, fikk vondt i magen, og noe måtte liksom ut. Til slutt klarte jeg ikke la vær, og der kom det faktisk et lite knøtt ut, har du sett! Flaks at far i huset noen dager tidligere hadde lagd en god etterligning av ei godt utgravd hundegrop, for den passa perfekt til å ha dette lille nurket oppi. Jeg var egentlig sjeleglad for at de verste smertene hadde gitt seg, og ikke helt sikker på hva jeg skulle finne på med den lille klisne bylten som sprella vilt. Men det var noe som sa meg at her skal det vaskes! Oppmuntret av mutter'n fikk jeg virkelig dreisen på det, og sannelig kom det både en og to til av disse sprellende små rakkerne, og jeg var rask til å vaske og rydde opp.

Klart dette var MINE små! Alt ble tydelig for meg nå, det var jo dette jeg hadde hatt så merkelige drømmer om, da jeg bar rundt på en slitsomt diger mage som på et vis klarte å sparke innenfra og ut. Vet du, de både lukta og smakte godt, de var uten tvil mine viktigste skapninger her i livet, du skulle bare ha hørt hvordan de kunne pipe og snøfte, og faktisk så liker de veldig godt å sutte på puppene mine også. Det er jo kjekt, så slipper jeg denne helsikkes melkesprengen.

For å gjøre et langt kjøttbein, kort: Til slutt dukka det opp hele fem slike små søtnoser. Den siste lurte jeg ut en hel evighet etter de andre, klarte å time det slik at det traff med at mutter'n var på do, greit å få litt bondingtime med ungen helt for meg sjøl, spør du meg.... Skulle sett uttrykket til mor da hun kom tilbake! Hadde fått et bernerbonusnøste i hus!

Totalt er det tre med tissen midt på magen, og to med tissen lenger bak. Begynner å bli ganske godt kjent med mine små nurk nå. Det hender at mor og far i huset slipper til for å beundre mine vakre kunstverk også, men det hender de maser litt for mye med disse store sorte greiene forran ansiktet, som blinker i tide og utide. Da tar jeg bare en avledingsmanøver ved å dytte snuta borti armen, så de ikke har noe annet valg enn å klø litt på meg. Tror de glemmer de fem små til fordel for store meg da!

Lurer egentlig på hva som skjer med mine søte små mens de sover, hvilket de gjør stort sett hele tida, med mindre de hjelper meg med å bli kvitt dette presset i puppene. Kanskje det er noe i lufta i denne hundehulekassa, ikke vet jeg, men de har i hvert fall blitt dobbelt så stor på bare to sett poters tid. Tror det er farlig å sove så mye jeg..... Skummelt å tenke på hvor store de kan bli om de sover seg gjennom en fullmåne eller to til.

Ikke bare har de blitt store, nå har de faktisk fått sine søte små fire poter i sving også, klarer å løfte både stor rumpe, rund mage og tungt hode opp fra teppet, og komme vaggende bort til meg når jeg trenger litt babykos. Gjett om jeg er stolt! Tror det er noe nytt hver dag jeg, i går så jeg at det glimter til i ansiktet til flere av de, tror de begynner å få øynene opp for verden rundt seg! Spent på hva tida framover vil bringe!

Stolt ammetåkehilsen fra Nemi, nybakt mamma til fem bernerbabyer