tirsdag 8. september 2009

Anavo Oskar




Den siste helga i august reiste matmor av gårde med Andera, og så kom hun tilbake noen dager senere med en gutt det var lenge siden jeg hadde sett, Anavu  Oskar på 16 mnd, en av de tre gutta fra kullet jeg hadde i fjor. Skal si det var fart i ham, og vi fant raskt tonen igjen. Fikk virkelig en voksen dame som meg til å sprette rundt og leke på plenen. Utrolig artig. Ikke masa han masse heller, tok et hint, for å si det slik. Synes kanskje at han var litt småfrekk da han med største selvfølge la seg langt inn på sovemadrassen min, helt klin inntil meg. Men guttungen ville vel bare ha litt mammakos etter alle disse månedene. Ble nå på en måte vant til å ha ham der, jeg også. Lekte masse sisten ute vi. Men maten min, den fikk han bare se å holde seg unna, BROM! Og, joda, han tok hintet. 

Lørdagen dro hele familien på, hva heter det igjen? Sigøynerleir for hunder, nei, hva var det, alle-hunder-stå-pent-stilling? Ute i fint vær, og alle verdenshjørner (som jo er mange, tatt i betraktning av et jorda er rund!) hadde sine hunder representert. Så blant annet Tsjekkiske rottehunder. Har du sett på makan! Tror det var tsjekkiske hunderotter, for å være ærlig. 

Ettersom jeg iherdig driver et etterisoleringsprosjekt av hus og hjem, der bernerhår står som hovedingrediens, var det ikke jeg som fikk lov til brife med mine ferdigheter som primadonna i ringen med det første, så da ble det å følge med på mutter'n som løp med både den ene og andre hunden. Synes det er rart at det ikke er en egen klasse for sveitsisk tidvis nakenhund? Til slutt fikk jeg endelig lov til å dra noen runde i ringen jeg også, sammen med menneskevalpen min på snart fire år. Først varmet vi opp og løp og løp i en ring hvor det dessverre ikke var så mange mennesker som så på oss. Om jeg må si det selv så er jeg faktisk veldig flink, fikk jentungen til å holde et godt trav, og til å å dele ut kyllingbiter riktig så ofte. Etter enda litt mer venting, flytta vi oss over i en annen ring, der det var flere hunder som var ute og trimmet sine små-mennesker. Fikk dessverre ikke tatt masse fine runder der, bare en, men snuppa fikk både premie og heder og ære, og sammen var vi svært så fornøyd.

Dagen etter fikk jeg lov til å bli hjemme og sove i fred, noe jeg satt pris på, etter å ha delt seng med Oskar litt for lenge. Da family'n kom hjem igjen, var de så fornøyd, og veldig stolt av Oskar, som stakkar aldri hadde vært på en slik hund-stå-pent-utstilling før denne helga. Nå verserer det rykter om at jeg kanskje blir bestemor etterhvert. Guttungen fikk hvis noe så fint som 1 AUK og 1 AUKK med CK. Forstå det den som vil. Siden han er like frisk og fin som både meg og sine søsken, (som visstnok kan betegnets med A HD og A AD), er han nå klar til tjeneste for de som måtte ønske seg en hyggelig kjæreste, bare å ta kontakt med mutter'n! Dette blir spennende! Setter inn et par bilder så du ser hva for en kjekk kar jeg har som sønn. Enjoy!

torsdag 3. september 2009

Bernerheim's Bella




Her er lille frøkna, eller, kanskje ikke fullt så lita lenger, 13 kg allerede. Vi gleder oss til fremtidige møter! Alle savner deg Bella, både to- og firbeinte. Gratulerer med egen blogg (Bellas Verden)!

Bocca og B-Fabian i sine nye hjem








Vi har vært så heldig å få noen bilder av flere av valpene etter at de flytta. Ser ut som de virkelig trives, og har blitt noen vakre bernerspirer!

Det er fem bilder av Bernerheim's Bocca. 

Det er to bilder av Bernerheim's B-Fabian, ett nærbilde og ett sammen med ny matmor.

Bildene av Bella kommer i et nytt innlegg, så ikke alt blir blandet.

onsdag 2. september 2009

August kom og gikk, og det gjorde valpene også...





I slutten av juli så ble fire av de fem nøstene mine hentet av sine nye familier, det syntes jeg slettes ikke noe om. Kunne lukte det lang vei at noen fremmede hadde vært hos valpene. Men jeg får vel bare satse på at matmor har gjort en god jobb med å velge ut kun det beste for mine små. Andera og jeg fikk gleden av å ha Bella her noen ekstra uker, og det var ikke så sårt å se henne reise, for hun dro jo sammen med meget bernervennlige representanter av familien fra Løten. Sikker på at vi ser henne igjen om ikke lenge. 

Her er noen bilder fra før de dro, valpene var så heldig å få besøk av dalmantineren Najka. Det var spennende kan du tro, stor prikkete skapning, hva er dette for noe? Ute var vi gjerne alle syv hele dagen, men når det regnet som værst, ble vi så våte at vi måtte inn, men det var ikke populært å bli stengt inne i en liten valpebinge, når man er vant til å løpe fritt hele dagen.

Håper alle fem har det bra!