Det kribler i magen!

Nå er det ikke lenge igjen! Det kribler i magen så selv andre kan kjenne det nå. Tror det er trangt der inne! Begynner å bli skikkelig  slitsomt å bære rundt på de! Men, et par dager til må jeg vel klare. Men det er jo snart sommer, på tide å komme ut små valper og nyte verden! Jeg er klar, klar til å sikke dere inn i natten og mate dere til alle døgnets tider, kom ut kom ut, jeg vil så gjerne bli kjent med dere alle sammen!

Sukk fra Nemi, for tiden konvertert til flodhest på land

Presentasjon

Unnskyld, har jeg glemt å presentere meg selv? Tillat meg å presentere: 

Jeg er altså ei berner sennenhundtispe på fem år, mitt fulle navn klinger som følgende: Nøklebyåsen's Onyx Nemi. Lever i en flokk som kalles Bernerheim kennel. I den innerst flokken min er Andera på 1 år (en av mine to flotte døtre), altså også en BS, to tobeinte jente-valper og mutter'n og fatter'n, og to tolerante og alt for smarte kattepelser. I tillegg har jeg en utvidet flokk som består av berner'n Gaisha Gromjenta av Triomar på 1.5 år, ei underlig lita snuppe, to halvstore jente-valper, pluss reserve mutter'n og fatter'n. En særdeles hyggelig gjeng. For ikke lenge siden mista vi eldste berner i flokken, mi beste venninne, Pettra. Det var rett og slett veldig trist. Alt har vært ganske så stuslig siden det, men nå er det altså store ting på gang. Jeg venter kull nr to, det er ingen hemmelighet. Tror egentlig hele flokken min gleder seg masse, ikke bare jeg. Kan ikke vente på å få flere små varme ynkende babyer som lukter fantastisk, og som jeg kan slikke på igjen og igjen og igjen. 

Nå for tida er jeg selvfølgelig mest opptatt av å ruge, ellers så liker jeg å leke med Andera, gå tur i skogen, trene mutter'n i lydighet og agility, ta ansvar for at minste jentungen kommer seg fram i vogna mi eller på ski, og å følge spora til kjentfolk på kryss og tvers gjennom skogen. En sykkel-, ski- eller sparketur er heller ikke å forakte. Og så hender det at vi reiser på disse undelige treffa der det myldrer av mer eller mindre stressa hunder, og minst like nervøse tobeinte, der vi løper rundt i ring og tripper og gliser med tenna så godt vi kan. Spesiell opplevelse!

Men gjør ikke alt dette på ei uke, altså! Jeg og Andera er så heldig å ha en stor hage som vi eier og passer på, så da har vi noe å gjøre når resten av flokken er ute på tokt, i hvert fall. Men, humf, må sove jeg!

Bernersk hengebuk sennenhund vs flyvende huskatt

Jepp, livet vralter videre. Og hormonene rusker i blodårene, og får ei sedant avbalansert selvsikker bernersk hengebuk sennenhundtispe til å nesten spise opp katta i det den intetanende tilfeldigvis rusler forbi den "sovende" framtidige bjørnemor-bernermammaen. Snakk om katt som fikk bruk for turbo'n da jeg plutselig bromma til. Resten av året er vi egentlig perlevenner og koser oss rent mye, men nå om dagen er det greit å markere noen grenser. Katter-og egentlig alt annet på to eller fire bein (minus flokken min, selvfølgelig), har INGENTING i nærheten av min valpekasse å gjøre. DET ER MINE BEBISSER! 

Er vel ikke min feil at katta ikke helt ser at jeg har en imaginær valpekasse med valper oppi rundt meg, jeg kjenner jo valpene som romsterer i mangan stadig vekk. Så ligger jeg her på gulvet, så gjør valpene mine det også. Det samme gjelder i skogen også, møter jeg en hund nå, så får den holde seg langt unna, for valpene mine får du aldri!

BARF!

Jeg er ikke feit, bare GRAVID!

Ja, det er faktisk lov å gå rundt med en hengende mage og åtte dissepupper, alt til sin tid. Blir slik når det spirer og gror i magen. Ble som jeg sa, en kjapp tur til det skumle stedet som lukter vondt av stressa dyr, der flyr jeg elegant opp på bordet for egne maskin, er ikke Norges mestvinnende berner samt NBSK-klubbvinner i agility for ingenting (ok, er faktisk et par år siden nå, da). Liiiit baktung til en forandring, men kom meg da opp. Litt kiling på magen, og mutter'n jubla! "Vi har EN, vi har TO, og der se vi en TREDJE, vi får tassende små bernerlabber i heimen i hele sommer, jippi!!!"

Ja, hva så liksom, har kjent det flakse og krible i magan LENGE jeg, altså! Sjekk matchvekta mi nå da, pila har tippa 50 kg, ser dere ingen sammenheng, kanskje? Ja, ja, greit det er jeg som skal bli mor igjen og tar ansvar her, og ikke disse gale tobeite nakenapene som ikke forstå noen ting. Ikke har de skjønt at jeg skal ha skal ha skal ha mat mat mat mat mat mat ...sikle

Kremt, digresjon der. Jo, det var et par ting jeg hadde tenkt å lufte før jeg går tilbake til ruging (også kalt intens soving kun vekkbar av matskålklirring).  Dro snuta mi over hjemmesiden til NBSK, og der dro jeg kjensel på et familiært navn, jo der sto veslejenta mi Andera oppført som nr 23 over mestvinnende utstilte bernertisper i landet så langt i år, du verden, det var gøy! Må si jeg er stolt! Er som jeg har tenkt, dette er ei lita jente som selvsagt en mor kan se er ekseptsjonelt vakker. På tide at andre også ser det! 

Så var det dagens siste tanke, det mest skumle med en ny småttingflokk er at jeg må bli kjent med flere nye familier, kontrolleres og godkjennes som fosterforeldre, men jeg fiska opp noen ekstremt gode vibber sist jeg var på Løten, så da tror jeg ting kanskje kan gå riktig så bra. Må bare si at de folka der er UTROLIG hyggelige, skulle vært der litt oftere for han der Roger har master i kunsten å klø en berner. SUKK, TRØTT, SOVE!!!!!