Jepp, livet vralter videre. Og hormonene rusker i blodårene, og får ei sedant avbalansert selvsikker bernersk hengebuk sennenhundtispe til å nesten spise opp katta i det den intetanende tilfeldigvis rusler forbi den "sovende" framtidige bjørnemor-bernermammaen. Snakk om katt som fikk bruk for turbo'n da jeg plutselig bromma til. Resten av året er vi egentlig perlevenner og koser oss rent mye, men nå om dagen er det greit å markere noen grenser. Katter-og egentlig alt annet på to eller fire bein (minus flokken min, selvfølgelig), har INGENTING i nærheten av min valpekasse å gjøre. DET ER MINE BEBISSER!
Er vel ikke min feil at katta ikke helt ser at jeg har en imaginær valpekasse med valper oppi rundt meg, jeg kjenner jo valpene som romsterer i mangan stadig vekk. Så ligger jeg her på gulvet, så gjør valpene mine det også. Det samme gjelder i skogen også, møter jeg en hund nå, så får den holde seg langt unna, for valpene mine får du aldri!
BARF!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar